Om galleriet

 

Aktuelle utstillinger                   

 

Tidligere utstillinger

 

Kontaktinformasjon

 

Tilbake til Galleriets kunstverk

 

Tilbake til hovedsiden

 

Henry Heerup

 

     "Jorn på vej til Paris"

   Litografi, motiv: 52x71 cm

Pris uten ramme kr 4 000,- + 5% BKH

   med forbehold for utsolgt

 

 

 

Biografisk oversigt
Henry Heerup 1907 - 1993

1907

Henry Heerup fødes 4. november på Frederiksberg. Søn af Sara Lolia Anna Heerup Christensen – kaldet Sera. Bor til 1933 hos hende på Nørrebros Runddel.

1914-1922

Elev på Prinsesse Charlottegades og Skt. Hansgades skoler.

1922- 27

Forskellige lærepladser hos stenhugger, bronzestøber, skiltemaler og litograf. Får aftenundervisning i tegning og croquis. Maler sit første oliebillede i Dyrehaven - "Den gamle eg i Ulvedalen", 1924.

1927- 32

Elev på Kunstakademiets malerskole hos professorerne Axel Jørgensen og Einar Nielsen. Elev på Kunstakademiets billedhuggerskole i ca. 3 måneder hos Professor Einar Utzon–Frank.

1929

Første udstilling i Tjørnelunds Kunsthandel, Gothersgade, København.

1930

Laver sin første skraldemodel.

1932

Udstiller som gæst hos Corner.

1933

Udstiller på Kunstnernes Efterårsudstilling.

Bliver gift med maler og væverske Emilie (Mille) Westh. Flytter til Gothersgade, udstiller i lejligheden og bruger baggården til huggeplads.

1934

Til toppen

Gæst på Liniens udstilling og viser her skaldemodeller første gang offentligt. Udstiller separat i Winkels Kunsthandel, Nikolaj Plads. Sønnen Ole Heerup fødes. Flytter til Rødtjørnevej i Vanløse.

1935

Deltager i udstillingen Ung dansk og svensk kunst i Oslo sammen med bl.a. Richard Mortensen, Vilhelm Bjerke Pedersen, Ejler Bille, Wilhelm Freddie, Rita Kernn- Larsen og Mogens Zieler. Modtager Christen Dalsgaards Legat. Besøger Jellingestenene.

1936

Udstiller på Biennalen i Venedig, i Bukarest og på Rundskueudstillingen på Charlottenborg. Datteren Nanna Heerup (gift Hertoft) fødes.

1937

Gæst på Liniens udstilling. Gæst på Grønningen. Udstiller med bl.a. Ejler Bille, Asger Jørgensen og Egil Jacobsen på udstillingen Jysk Forening for Moderne kunst, Silkeborg.

1938

Deltager i Polygonen, Den Frie Udstillingsbygning, København.

1939

Modtager I.R. Lunds Legat. Separatudstilling i Studenterforeningen i København. Rejse til Paris.

1940

Gæst hos Koloristerne.

1941

Medlem af Corner og Høst. Udstiller på Helhestens teltudstilling ved Dyrehaven.

1942

Udstiller på Corner og Høstudstillingen til 1949.

1943

Skulpturudstilling i Haveselskabets Have, København. Støtteudstilling for Helhesten, Pustervig Kunsthandel, København.

1944

Udstillinger i Esbjerg, Haderslev og Horsens. Modtager Oluf Hartmanns Mindelegat.

1945

Udstiller på Kunsten i Hjemmet, København. Modtager Grandjeans Mindelegat.

1946

Flytter til haven på Kamstrupvej i Rødovre. Bliver skilt fra Mille Heerup. Udstiller på Ung dansk Kunst i Kleis Kunsthandel, København. Udstiller i Oslo og i Helsingfors.

1947

Separatudstilling i Tokanten, København. Udstiller i Oslo, Gøteborg og på Malmø Museum.

1948

Deltager i dansk gruppeudstillinger i Kunstnerforbundet, Oslo, og på Gemeente Museum i Haag.

1949

Til toppen

Medlem af Decembristerne. Tilsluttes Cobra og deltager i udstilling på Stedelijk Museum, Amsterdam.

1950

Udstilling på The Museum of Modern Art i New York. Udstiller i Stockholm. Gæst på Kunstnernes Efterårsudstilling, København. Rejse til Italien. Facadeudsmykning, Lavendelstræde, København.

1951

Udstiller med Cobra i Liège. Udstiller på Nutidig dansk Kunst, København.

1952

Udstiller i Arnhem, Holland. Retrospektiv udstilling i Den Frie Udstillingsbygning. Censor på Kunstnernes Efterårsudstilling. Rejse til Spanien.

1953

Vandreudstilling med Danske Kunstforeninger. Udsmykker gavl, Sølvgade Skole, København. Fløjte Huggas Billedbog udkommer. Udstiller i Antwerpen, Bergen og Oslo.

1954

Udstiller på Kunstakademiets 200 års jubilæumsudstilling. Rejse til Tyrkiet og Grækenland.

1955

Udstiller i Rom. Heerups have udstilles i Charlottenborgs gård. Modtager Storm P. Legatet. Rejser til Polen, Norge og Sverige.

1956

Til toppen

Efterårsudstilling på Charlottenborg. Udstiller med Sven Dalsgaard og Svend Wiig-Hansen. Hos Sammenslutningen af danske Kunstforeninger. Udstiller separat i Gentofte. Udstiller på Charlottenborg på Dansk Nutidskunst.

1957

Retrospektiv udstilling, Kunstforeningen, København. Udstiller i Groningen, Holland. Udstiller separat i Vrå og Herning. Udstiller på Dansk grafik i 30 år, København.

1958

Retrospektiv udstilling i Oslo. Udstiller i Helsingfors, i Sao Paulo og sammen med bl.a. Carl-Henning Pedersen, Asger Jorn, Richard Mortensen, Egil Jacobsen, Robert Jacobsen og Else Alfelt i USA. Udsmykker Tivolis legegård. Modtager Eckersberg-Medaljen og N.L. Stevns Legatet. Gifter sig med Marion Hansen, f. Brock. Rejse til Tyskland.

1959

Udstiller i København, Gøteborg og Lund. Udstiller på Riverside Museum, New York. Modtager Den Frie Udstillings Legat.

1960

Udstiller i Venedig, New York, Stockholm, Pittsburg, Polen og Jugoslavien. Rejse til Holland og Italien.

1961

Deltager i Cobra-udstilling, København. Separatudstilling i Hadsund, Sønderborg, Ålborg og Fåborg. Udstiller på Påskeudstillingen i Århus og på Louisiana. Udstiller i Eventyrhaven, Odense, i Skive og Stockholm. Rejse til Frankrig.

1962

Repræsenterer Danmark sammen med Carl-Henning Pedersen på Biennalen i Venedig. Deltager i Cobra et après, Bruxelles. Skulpturudstilling i Gøteborg. Udstiller i Fredericia, Hobro og Malmø. Skulpturel udsmykning til Bispebjerg Hospital, København.

1963

Udstiller i Maison du Danemark, Paris. Udstiller i Wien. Udsmykker Vesterbro Ungdomsgård med skulpturer. Gårdudsmykning, Nyhavn. Modtager Kai Nielsens Mindelegat.

1964

Til toppen

Udstiller med Danish Abstact Art i USA. Udstiller på Verdensudstillingen, New York. Vægmaleri, Løjtgårdsskole, Tårnby.

1965

Udstiller på Biennalen i Sao Paulo. Deltager i vandreudstilling af Cobra-grafik i USA. Udsmykning på Finseninstitutet. Henry Heerup Legatet oprettes.

1966

Deltager i Cobra-udstilling, Rotterdam og på Louisiana, Humlebæk. Udstiller på Helhestens 25 års jubilæumsudstilling. Retrospektiv udstilling på Charlottenborg. Modtager Statens livsvarige hædersgave.

1967

Udstiller med Carl-Henning Pedersen og Palle Nielsen i Stockholm. Retrospektiv udstilling på Louisiana. Udstiller i Galerie Gammel Strand. Filmen Et År med Henry af Jens Jørgen Thorsen og Jørgen Roos har premiere. Modtager Thorvaldsen-Medaljen.

1968

Udnævnes til Ridder af Dannebrog. Udstiller på Nordjyllands Kunstmuseum og i Esbjerg.

1969

Skulpturer til Hareskovens motorvej – nu opstillet ved Køge Bugt Strandpark. Modtager Agnes Lunns Legat.

1970

Udstiller på Grafik-biennale i Firenze og på Rødovre Bibliotek. Udsmykker Kampsax Kollegiet, Lundtofte.

1971

Til toppen

Modtager Prins Eugén Medaljen. Udstiller på Danese i Torino. Udstiller sammen med Robert Jacobsen i Linköping.

1972

Danmarks repræsentant på Biennalen, Venedig. Retrospektiv udstilling på Sophienholm. Heerups skulpturhave på Louisiana indvies. Udsmykker Hadsund Skole. Rejse til Italien.

1973

Udstilling på Kastrupgaard. Marion og Henry Heerup udstiller sammen, Tåstrup Kulturcenter.

1975

Udstiller i Stockholm.

1976

Udsmykning i Koefoed Skole, Amager. Udstiller i Kolding.

1977

Heerups 70 års dag markeres med udstillinger i Nikolaj Kirke, på Kunstakademiet, Nordjyllands Kunstmuseum og Holstebro Kunstmuseum. Udnævnes til æresmedlem af Akademiet. Modtager Winkel og Magnussens hæderspris.

1978

Udstiller i Bukarest og Leipzig. Udsmykning på Frederiksberg Gymnasium. Udstiller på Fyns Kunstmuseum og Randers Kunstcenter. Marion og Henry Heerup udstiller sammen i Dansk Centralbibliotek for Sydslesvig.

1979

Marmorskulptur ved Rødovre Bibliotek.

1980

Udstiller på Galerie Moderne, Silkeborg, Vejen Kunstmuseum og i Billund.

1981

Til toppen

Udstilling i Nikolaj Kirke, København, og på Ballerup Rådhus.

1982

Udstiller i Galerie Gammel Strand og i Nikolaj Kirke. Granitskulpturer opstilles i Køge Bugt Strandpark. Udsmykker forsamlingshuset i Vanløse. Udstiller i Maison du Danemark, Paris.

1983

Udstiller i Kunstforeningen, København, Galerie Moderne, Silkeborg og Nordjyllands Kunstmuseum, Ålborg.

1984

Modtager LO’s kulturpris. Udstiller med børnene Ole Heerup og Nanna Hertoft i Udenrigsministeriet.

1985

Udstiller i Haag og Stockholm.

1986

Udstiller skulpturer i Veksølund. Deltager i Surrealismen i Danmark 1930 – 50 på Statens Museum for Kunst og i Danske Grafikere, Nikolaj Kirke, København.

1987

Til toppen

80-årsdagen markeres med fakkeltog fra Thorvaldsens Museum til Kunstforeningen på Gammel Strand. Udstillinger i Kunstforeningen, Galleri Gammel Strand, Holstebro Kunstmuseum og Rødovre Bibliotek. Udstiller i Tyskland, Østrig og Schweiz med grafik. Udnævnes til æresmedlem af foreningen Danske Grafikere.

1988

Retrospektiv udstilling på Århus Kunstmuseum og på Vejle Kunstmuseum. Udstiller på Island. Modtager Kunstnerlegatet fra Det Treschowske Fond.

1989

Udstiller på Sophienholm, Charlottenborg og Galerie Moderne i Silkeborg.

1990

Udstiller på Kunstforeningen Gammel Strand. Udstiller med Ole Heerup i Galerie Helth. Udstiller i Paris og Frankfurt.

1991

Udstillinger i Galerie Moderne, Silkeborg, på Kastrupgaard og på Holstebro Kunstmuseum.

1992

Udstillinger i Galerie Cobra, Hellerup, Galerie Leif Jensen, København, Galerie Moderne, Silkeborg og Galerie Helth, København.

1993

Henry Heerup dør den 30. maj. Begraves på Assistens Kirkegård den 5. juni 1993.

 

Til toppen

Kilde: Heerup Museum
 

Heerup Museum  Kirkesvinget 1  2610 Rødovre  36703424  heerupmuseum@rk.dk  www.heerup.dk
Henry Heerup

Rødovre Kommune

 
Information
Aktiviteter
Skoletjeneste
For børn
Vandret streg
Henry Heerup
Samlingen
Kort biografi
Venneforening
Vandret streg
Forsiden

In English

Morgen
Maleren, billedhuggeren og grafikeren Henry Heerup (1907-1993) voksede op på Nørrebro i København, hvor han boede sammen med sin Mor, Sera, til han giftede sig første gang med Emilie Westh - Mille Heerup - med hvem han fik børnene Ole og Nanna. Henry Heerup havde fra barnsben øje for det særegne og fordrev barnetiden med at finde finurlige ting i Nørrebros baggårde eller tegne små skitser af verden omkring sig. Skolen var ikke noget, der appellerede til ham, og efter 7 år på skolebænken uden gode minder afprøvede han forskellige lærepladser som stentrykker, skiltemaler, bronzestøber og litograf. 

 

Selvportræt, 1956
Selvportræt, 1971
Først da Heerup i 1927 blev optaget på Kunstakademiet, fandt han sin rette hylde. Han udviklede hurtigt det personlige billed- og symbolsprog, som stort set har karakteriseret hans kunst siden.
Akademitiden med lærere som Ejnar Nielsen og Axel Jørgensen, der begge havde øje for Heerups talent, har Heerup beskrevet som en af de lykkeligste perioder i sit liv. Kammeratskabet mellem de unge kunstnere og lærernes opbakning fik stor betydning for ham. I 1932 afsluttede Heerup sin uddannelse, debuterede som gæst på Cornerudstillingen og udstillede herefter på Kunstnernes Efterårsudstilling i 1933. Heerup blev hurtigt en del af det unge danske kunstmiljø. Han udstillede gennem årene med kunstnersammenslutningerne Linjen, Grønningen, Corner, Koloristerne og Decembristerne. Også Cobra-bevægelsen var han med i fra 1949 til 1951. Udlandet fik øje på Heerups kunst. Udstillinger i Venedig, Paris, New York, Amsterdam og i de skandinaviske lande samt et utal af hjemlige udstillinger vidner om Heerups aktivitet og popularitet. Hædersbevisninger var ikke noget Heerup lagde vægt på, men gennem årene har mange ønsket at hylde hans talent med legater og medaljer. Eckersbergmedaljen og Thorvaldsenmedaljen, Storm P. Legatet, N. L. Stevns Legat, Statens livsvarige hædersgave og udnævnelse til ridder af Dannebrog er blot få af de mange tilkendegivelser, Heerup fik.

 

Trafikuglen, 1950'erne
Trafikuglen,1950'erne
Hver eneste dag året igennem arbejdede Heerup, og hans kunstneriske produktion er enorm. I sten og skrald, på papir og lærred har han udtrykt sig. Genbrug er noget fundamentalt for Heerup. Alt det, vi andre smider ud, kunne han se særlige muligheder i. Gamle kasserede ting fik nyt liv i Heerups skraldemodeller. Alt fra tøndelåg, grydelåg, gamle skilte til gulvtæpper har dannet baggrund for adskillige malerier, ligesom linoleumssnittene ofte er skåret i en rest linoleum, som Heerup fandt. 

Til toppen

Livet fra undfangelse til død – med al den glæde, undren, kærlighed, sorg og smerte, det rummer, er omdrejningspunktet i Heerups kunst. Heerups fantasiunivers tager afsæt i det, der omgiver ham – familien, haven, kærligheden - og med sit helt eget symbolalfabet komponerer Heerup fortællinger om livets dobbelthed. Han formidler et enkelt og nærværende livssyn, hvor glæden og lykken ved det nære og oprindelige er stor, men hvor også ensomheden, angsten og døden altid spiller med.

 

I motivet morgen befinder vi os ved overgangen mellem nat og dag – mellem lys og mørke – mellem liv og død. Lysvarsleren, hanen, hilser en ny dag velkommen, mens skraldemanden med krum ryg bærer byens affald væk. Erindringer om barndommens lyde af skraldevognens skramlen i daggryet kombineret med en fascination af det ornamentale i motivet – buen i skraldemandens ryg, når den tunge bøtte løftes, og kassens kubiske form har gjort skraldemanden til et gentaget motiv i Heerups kunst. Billedets symbolværdi er tillige en vigtig nøgle til Heerups kunst. For Heerup er skraldebøtten både kunstens skattekammer og en beholder for spildte muligheder. Skraldemanden bærer døde ting bort – de ting som kunstneren kan give nyt liv.

 

Morgen, 1958
Morgen, 1958
 

Til toppen

Paa livsvejen, 1960
På livsvejen, 1960
 
Symboler og ornamentik væver Heerups billedfortællinger sammen i de grafiske tryk. I motivet På livsvejen er den cyklende målbevidste kunstner med hjertet på rette sted, på vej i fuld fart over en tube maling ad kunstens og livets vej. Cyklen er godt udstyret – en kvinde på bagagebæreren, lykkens symbol, hesteskoens på styret, der ender i troens, håbets, men også dødens symbol, korset, og med stjernerne lysende over sig. Pilen, et urgammelt symbol for kvindens køn, angiver retningen, og klokken, der ringer ved både bryllup og begravelse, afslutter det forgrenede fantasistyr. Sammen med kvindens bølgende hår og den overkørte maling skaber styret en ornamental forbindelse på billedfladen. Cyklen var Heerups daglige transportmiddel, og her bliver cykelturen en livsfrise. Motivet samler de symboler, der ofte indgår i Heerups billeder, og på den måde kan cykelturen også ses som et billede på den kunstneriske skabelsesproces – en cykeltur uden begyndelse eller afslutning.

 

Den tætte massive form viser moderen, der omslutter det lille barn med beskyttende arme. Trods det hårde materiale signalerer skulpturen en intens og blid moderkærlighed. 
Vinteren var den foretrukne årstid, når Heerup huggede sine granitskulpturer. Heerup formede sine sten med stor respekt og fin sensitivitet for hvad, der lå gemt i stenen. Heerup betragtede sig som en forløser af stenens væsen. Heerup kaldte granitten for naturens hårdkogte æg og understregede dermed, at der altid lå noget gemt inde i den hårde granit. ” Sagen er, at man får noget forærende af stenen, og så forfølger man de former, man har fået forærende. Af en klumpet sten laver man jo ikke en danserinde, men det kan godt blive til en bjørn…”, sagde Heerup. I Heerups granitskulpturer spores en interesse for den folkelige kunst og for det ornamentale i vikingernes udsmykninger. Selv anså Heerup Jellingestenen for det mest betydningsfulde udendørs stenarbejde i Danmark.

 

Mor og barn
Mor og barn

 

Heerup er repræsenteret på blandt andet : 
Esbjerg Kunstmuseum
Fyns Kunstmuseum
Holstebro Kunstmuseum
Kastrupgårdsamlingen
Louisiana – Humlebæk
Maribo Kunstmuseum
Nordjyllands Kunstmuseum
Randers Kunstmuseum
Silkeborg Kunstmuseum
Statens Museum for Kunst
Vejle Kunstmuseum
Århus Kunstmuseum
Nasjonalgalleriet – Oslo
Gøteborgs Kunstmuseum
Ystad Museum
Stedelijk Museum - Amsterdam
Moderna Museet Stockholm
Museum of Modern Art - New York
The Department of fine Arts of the Carnegie Institute – Pittsburgh